Det mange ser ut til å savne med 1940-tallets rentekurvekontrollpolitikk fra USA, er at Federal Reserve GIKK MED PÅ Å DELTA. De ble ikke overtatt med makt av finansdepartementet. Det var en viss uenighet og forhandlinger mellom Fed/Treas om HVORDAN YCC skulle gjennomføres, men Fed abdiserte effektivt kontrollen over pengepolitikken til tross for inflasjonsrisiko fordi de følte det var det riktige å gjøre i møte med en verdenskrig. For å hjelpe politikken implementerte Roosevelt-administrasjonen priskontroller fra 1940-46 og håndhevet dem strengt, noe som bidro til å begrense inflasjonsforventningene. Et nødvendig onde på den tiden. Fed endte likevel opp med å måtte absorbere over to tredjedeler av det utestående statsobligasjonsmarkedet på midten av 1940-tallet. Det var først i 1951 at den pengepolitiske uavhengigheten ble gjenopprettet.