I 2025 nådde gull 53 nye rekorder. Den ga 67 % avkastning for året, nesten firedoblet S&P 500 og beviser at den kan overgå selv når rentebærende aktiva virker attraktive. Dette skiftet drives av et strukturelt kjøpsgulv fra sentralbankene. Institusjoner i Polen og India har beveget seg mot permanente reservemandater på 25–30 %. Dette grunnlaget forsterkes også av nye asiatiske pilotprogrammer som lar store forsikringsfond overføre 1 % av sine totale eiendeler til fysisk gull for første gang. Etter hvert som disse institusjonelle rørledningene åpnes, brukes gull som et høytytende likvid kontantalternativ. Og fjorårets rekordhøye ETF-innstrømninger tyder på at storskala allokatorer bruker metallet for å trekke seg ut av devaluerende statsgjeld uten å ofre evnen til å flytte kapital raskt. Denne migrasjonen skaper et sikkerhetspress der fysiske barer i økende grad låses inn i hvelv for å støtte internasjonale handelsavtaler, i stedet for å handles på børser. Med fysisk forsyning som trekkes fra markedet, har det daglige handelsvolumet på 361 milliarder dollar blitt en høytrykksflaskehals hvor selv mellomstore kjøpsordrer nå kan utløse eksplosive prishopp. Til syvende og sist ser vi en global ombalansering av hva som regnes som sikkerhet. Gull fungerer som et grunnleggende lag for store balanseoppgjør som prøver å navigere i en verden med rekordgjeld.