Tolkiens refleksjon over Frodos manglende evne til å ødelegge ringen vil alltid leve videre hos meg. "Frodo foretok sin ferd av kjærlighet – for å redde verden han kjente fra katastrofe på egen bekostning, hvis han kunne; og også i full ydmykhet, og erkjente at han var fullstendig utilstrekkelig for oppgaven. Hans egentlige kontrakt var bare å gjøre det han kunne, å prøve å finne en vei, og å komme så langt på veien som hans styrke i sinn og kropp tillot. Det gjorde han. Jeg ser ikke selv at det å bryte hans sinn og vilje under demonisk press etter pine var noe mer moralsk svikt enn det å bryte kroppen hans ville vært – for eksempel ved å bli kvalt av Gollum, eller knust av en fallende stein."