Sett til side innholdet, som er dop, er dette pod-formatet i seg selv det som virkelig treffer. 3-personers pods føles som om du avlytter en samtale som allerede er i gang. føles ikke stiv eller iscenesatt. føles som om det er balanse, uforutsigbarhet og rom til å puste uten død luft. det skaper en rytme. noen kan hoppe inn, noen kan riffe, og noen kan holde tråden. For meg føles de fleste 1-til-1-pods som intervjuer som raskt blir gamle og foreldede.