For to dollar og nitti cent kan man ta en underjordisk jernbane fra et hvilket som helst sted i de fem bydelene, og gå inn – gratis – i katedralen til New York Public Library på Fifth Avenue. Roselesesalen er ofte bare halvfylt de fleste ganger. New York City er en sammensetning av slike steder, og slik tilfeldig rikdom tilgjengelig for publikum. Det er så vanlig at det kan bli, og er, men bør ikke bli, oversett. Å være en New Yorker er å trekke på en samfunnsbegavelse få kunne drømme om, mange er relativt fattige eller blakke på den måten. For en velsignelse å være en New Yorker.