Noen grunnskolelærere nekter å si «gutter» og «jenter» i det hele tatt – det er alltid «lag», «klasse», «klasse 1» eller et annet antatt nøytralt begrep. Og det er ikke bare av og til - det er hele tiden. Disse lærerne overholder personalromsskilt som minner oss om ikke å bruke «kjønnet språk» fordi det nå anses som passé. Dette plager meg virkelig, spesielt fordi vi snakker om veldig små barn. Når jeg sier: «Gutter og jenter», ser det ut til at de lyser opp. Det bekrefter en enkel sannhet om seg selv og forsterker deres mest grunnleggende forståelse av hvem de er og hvordan verden fungerer.