Jeg fant et svar om menneskehetens siste vollgrav: historier. Dette er en innsikt jeg fikk etter å ha lest "Warm Technology". Boken gir et nøkkelperspektiv: Skillelinjen for fødselen av menneskelig bevissthet er at vi begynner å forstå verden gjennom historier. Vi bearbeider kaotiske opplevelser til kausale fortellinger for å håndtere tidsdimensjonen og forutsi fremtiden. Det kan sies at evnen til å konstruere historier er den første kjernefordelen som skiller mennesker fra andre arter. En mer sentral slutning i boken er: Bevissthet i seg selv er mekanismen for å transformere kompleks ubevisst informasjon til "historier". Denne modellen er veldig klar: de ubevisste områdene i hjernen (drevet av intuisjon, følelser, ønsker) er de virkelige beslutningstakerne. Bevisstheten vi kan oppfatte spiller rollen som en talsperson, og dens oppgave er å rasjonalisere, fortelle og produsere ubevisste beslutninger. Denne mekanismen forklarer årsaken til inkonsekvensen av kunnskap og handling - den endelige handlingsinstruksjonen krever ubevisst godkjenning. Bak Douyin som du ikke kan la være å sveipe, er det menneskelighet som selv AGI ikke kan nå. Historien er bevissthetens utgangspunkt, hvoretter historien sublimeres til en høyere intelligens: empati. Når en person lærer og kategoriserer nok historier, tilegner han seg evnen til å sette seg i andres sted. Empati er kilden til fantasi og hjørnesteinen i tillit. Dette fikk meg til å innse hvor grensene som AI er vanskelig å krysse er. AI kan behandle kunnskap, men den har ikke en kaotisk ubevisst kjerne som må "historiefortelles". Derfor kan den ikke virkelig ha den dype empatien og tilliten som genereres av historiens progresjon. Menneskehetens sterkeste vollgrav er ikke vår evne til å behandle informasjon, men vår essens som naturlige «historiefortellere». Som Einstein sa: Fantasi er viktigere enn kunnskap fordi kunnskapen er begrenset, og fantasien innkapsler alt i verden.