Jeg tenker ofte på natten jeg først kom inn i U, stjernehimmelen var så lys, lyset fra mobiltelefonskjermen skinte på det grådige ansiktet mitt, jeg kunne ikke vente med å overføre pengene til U-forretningsmannen, på den tiden nektet jeg å tro det uansett, og jeg ville miste et rot på bare noen få dager. Den største sorgen i livet er aldri fiasko, men kan alltid realiseres i ettertid