Jeg er omtrent en tredjedel av veien gjennom Mistborn av Brandon Sanderson, og det er praktisk talt definisjonen av "hvitt rom-syndrom". De første to hundre sidene er bare folk som sitter og snakker om dette store ranet de kommer til å gjennomføre med en stor kampscene tidlig, og en håndfull treningsscener strødd inn der for det meste bare består av en fyr som forklarer det magiske systemet. Jeg føler at handlingen ikke engang har begynt ennå.