Jeg har sett mange "community-first"-prosjekter i Web3, de snakker alle om engasjement, oppdrag og roller. Men det meste av denne aktiviteten lever utenfor den faktiske protokollen. I Talus' tilfelle går hver handling tilbake til selve systemet; Hvert oppdrag, innlegg eller bidrag blir en del av hvordan nettverket lærer, koordinerer og måler atferd. Det gjør at deltakelse handler mindre om synlighet og mer om innspill. Du hjelper ikke bare merkevaren med å vokse; du trener nettverket til å fungere bedre. Det er et tidlig eksempel på hvordan fellesskap som beregning kan se ut, når brukeratferd blir data, og data blir designtilbakemelding. Jo mer jeg studerer @TalusNetwork, føler jeg at det ikke er en folkemengde samlet rundt systemet, det er systemet som lærer gjennom mengden.