Kinesisk mat løfter tekstur (kougan) til en høy kunstform som ofte forvirrer vestlige, og feirer geléaktige, glatte og bruskaktige følelser som vestlige ganer historisk sett har en tendens til å avvise. Denne besettelsen er kodet i selve språket, som har dusinvis av spesifikke enkelttegnsbegreper for distinkte munnfølelser – som den sprettende Q eller den glatte huá – mens europeiske språk ofte krevde en hel setning for å forklare den samme komplekse fysiske følelsen.