Åpenbart hevdet klinikerne "suksess", men det er mye bedre a priori grunn til å tro at intervensjonene gjorde vondt enn hjalp. I 1990 skrev Ken Zucker, som da ikke var motstander av denne generelle intervensjonssjangeren, et kapittel som gjennomgikk feltet som konkluderte med at det ikke var gode bevis for å støtte noen "intervensjon" langs disse linjene.