En ting jeg ofte fantaserer om er hvordan det ville være å oppfatte reise i horisontale termer i stedet for vertikale termer I tiden før kart ville en person oppleve bevegelse som handlingen å gå mot en horisont - derav ordet horisontal - informert av forskjellige landemerker I dag er imidlertid handlingen med å bevege seg mot en horisont gjengitt vertikalt på et kart eller på Google. Jeg skal 'opp' til Camden på Northern Line, i stedet for over landet Neste gang du beveger deg et sted, prøv - som et tankeeksperiment - å forestille deg det utelukkende i horisontale termer. Det vil gi deg et lite innblikk i psyken til våre gamle forfedre