Eliteoverproduksjon skjer når et samfunn produserer for mange mennesker som mener de fortjener høy status. For å komme dit prøver de ofte å alliere seg med genuint marginaliserte grupper for å avsette de nåværende elitene og erstatte dem. Mye av tiden, når du hører noen høylytt kritisere eliter, er det du egentlig hører en audition for å bli med dem – et forsøk på å overta lidelsene til mennesker som faktisk blir mishandlet. Selv om noen aldri personlig har opplevd motgang, kan de peke på historien eller på kampene til mennesker som deler deres trekk og si: de led, jeg er som dem, derfor bør du gi meg makt. Det kan bety en plass på et universitet, en jobb i et prestisjefylt firma eller en annen ettertraktet stilling. Det som er interessant er hvordan dette skiftet bort fra individualisme og mot gruppeidentitet gjør det mulig for noen som bare har kjent velstand og komfort å bli belønnet, så lenge de deler noe til felles med en historisk marginalisert gruppe. I mellomtiden kan de menneskene som virkelig har blitt mishandlet ikke få noe. Og likevel virker folk overraskende villige til å gå med på det.