Snakket med en tidligere selvfinansierende søker i dag som kjøpte en tre- og landskapsvirksomhet tidlig i 2024. I desember 2025 sluttet den største kunden (80 % av salget!) nettopp å betale regningene sine, og selskapet ble satt i oppdrag til fordel for kreditorer av søkeren (ABC). Virksomheten ble kjøpt for 6,5 millioner dollar med ~2,5 millioner dollar bevilget til RE og 4 millioner dollar til Biz. Disse 4 millioner dollar var omtrent 3-4 ganger EBITDA hvis biz fra det jeg kunne samle. Søkeren gjorde en salgsleie tilbake for 3,5 millioner dollar ikke lenge etter stenging for en gevinst på ~1 million dollar ved salg. Så nettoprisen betalt for biz endte opp med å være rundt 3 millioner dollar eller 2,5-3x EBITDA. Søkeren følte seg trygg på å kjøpe en virksomhet med 80 % kundekonsentrasjon (🚩) fordi kunden var en kommunal/statlig etat og selskapet hadde en 30-årig historie med å gjøre forretninger med dem. Unødvendig å si at avtalen ikke var finansierbar med SBA-gjeld (🚩), så de finansierte den med $800k i investoregenkapital og et selgernotat (🚩 hvilken selger ville ta bare 12 % kontanter ved avslutning for deres biz?). Førstegangssøkeren drev virksomheten eksternt i hele <12 måneders eierperiode (🚩). Letemannen brukte SLB-inntektene til å betale ned gjeld og kjøpe nytt utstyr. Ingen ble distribuert til investorer. Da salg og kontantinnkreving kollapset 80 %, ble leieutgiftene fra SLB-transaksjonen uutholdelige. For ikke å snakke om all den dårlige gjelden som ikke ble betalt kontra kostnadene som påløp for å utføre arbeidet. Mindre enn 12 måneder etter oppkjøpet ble virksomheten lagt inn i ABC. Helt sprø historie om hvordan $800k av investorkapitalen ble utslettet på <12 måneder. Interessant nok virket søkeren ganske nonchalant om utfallet.