Professorer fra min generasjon uttrykker noen ganger frustrasjon over at yngre forskere ikke engasjerer seg nok i tidligere arbeid (f.eks. arbeid fra slutten av 20-tallet) Etter mitt syn er dette *ikke* problemet vi bør fokusere på

Et uunngåelig resultat av å bevege ting i riktig retning vil være at yngre forskere oftere ignorerer genuint nyttige ideer som vi utviklet for flere tiår siden Dette er beklagelig i seg selv, men vi bør se det som en del av en frigjørende endring som i det store og hele er god