MENGER I 7 KULER Carl Mengers Principles of Economics (1871) er grunnteksten til den østerrikske skolen. Prinsipper erstattet arbeidskostnadsteorier om verdi med en subjektiv, marginalnyttebasert teori, som viste at varer henter sin verdi fra individuelle ønsker og knapphet, med verdi som flyter bakover fra forbruk til produksjon, og alle økonomiske fenomener forankret i individuelle valg. 1. Subjektiv verditeori Verdi er ikke iboende i gjenstander (som i arbeidsverditeorier), men oppstår fra viktigheten et individ tillegger varen for å tilfredsstille sine behov. Varer er verdifulle fordi de oppfyller behov, ikke på grunn av arbeidet eller kostnadene som gikk med til å produsere dem. 2. Marginal nytte Menger introduserte prinsippet om at verdien av en vare avhenger av den marginale nytten av den siste enheten som konsumeres, ikke av den totale nytten av varen. Eksempel: Vann er viktig, men fordi det er rikelig, er dets marginale nytte (og markedspris) lav sammenlignet med diamanter, som er knappe. 3. Teori om varer og bestillinger Han utviklet et hierarki av varer: Førsteordens varer: tilfredsstiller direkte menneskelige behov (brød, klær). Varer av høyere orden: brukes til å produsere førsteordensvarer (mel, ovner, hvete). Verdien av varer av høyere orden stammer fra deres evne til å bidra til produksjon av varer av lavere orden som dekker faktiske behov. 4. Årsakssammenheng og imputasjon Verdien strømmer bakover fra forbruk til produksjon. Verdien av innsatsfaktorer (arbeidskraft, råvarer, verktøy) kommer fra verdien av sluttvarene de bidrar til å produsere, ikke omvendt. Dette var en reversering av klassiske produksjonskostnadsteorier. 5. Knapphet som avgjørende for verdi Varer blir bare "økonomiske varer" (dvs. gjenstand for verdsettelse og utveksling) når de er knappe i forhold til etterspørselen. Hvis noe er rikelig og tilgjengelig uten anstrengelse (som luft), har det ingen økonomisk verdi til tross for at det er nyttig. 6. Grunnlaget for pristeori Menger forklarte at priser oppstår fra de subjektive verdivurderingene av individer i bytte, ikke fra objektive "kostnader" eller arbeidstid. Dette subjektive grunnlaget ble senere sentralt i østerriksk pristeori og skilte den skarpt fra Marx og Ricardo. 7. Metodologisk individualisme Økonomiske lover må utledes fra individuelle aktørers valg og preferanser, ikke fra aggregater som «klasser» eller «samfunn». Dette metodologiske utgangspunktet skilte østerriksk økonomi fra marxismen og fra senere matematisk økonomi.