Rise of Nations (Big Huge Games, 2003) var et annet av de flotte RTS-spillene som – kanskje – gikk litt tapt i mengden av stormene fra den tiden. Den ble designet av Brian Reynolds, som tidligere jobbet med MicroProse og Firaxis, og skapte Civilization II og Alpha Centauri. Rise of Nations hadde over 100 unike enheter, et enormt utvalg av bygninger og underverker (som i stor grad påvirket nasjonen din), utmerket grafikk (zoom inn/ut), samt en kampanjemodus og flerspillermulighet, fikk svært positive anmeldelser (ofte rundt 90-tallet) og ble en kommersiell suksess. Hvis du var fan av Age of Empires, Empire Earth og andre RTS-spill av den typen, var Rise of Nations sannsynligvis også veldig høyt på listen din. Jeg husker mange, mange episke LAN-helger i 3v3-kamper... Gode tider!

🕹️ Bullfrog ga oss så geniale spill som Populous, Theme Park og Syndicate. 🕹️ Origin Systems skapte de legendariske Ultima- og Wing Commander-seriene. 🕹️ Westwood Studios revolusjonerte RTS-spill med Dune II og Command & Conquer. 🕹️ Maxis var kraftsenteret bak "Sim"-spillene. Alle ble kjøpt opp av Electronic Arts mellom 1992 og 1998 – og alle ble lagt ned. Alle fire var et stort tap, men det jeg savner mest er Westwood Studios. Kjøpt opp i 1998 for et relativt lite beløp (123 millioner amerikanske dollar) og deretter stengt mindre enn 5 år senere. Electronic Arts var også en flott utvikler/utgiver på 80-tallet, så hvordan de kunne gå fra det til Total Monster vil alltid være litt av et mysterium for meg, spesielt når man leser om deres misjonserklæring og verdier fra de tidlige dagene.

I toppårene med RTS-spill var det én tittel som festet seg hos meg. Det var ikke bedre enn Age of Empires eller StarCraft, men det hadde en av de kuleste introduksjonene, en vanvittig mengde enheter, og en flott flerspillermodus: Empire Earth (2001) En spesiell funksjon jeg elsket, var det enorme tidsrommet den dekket. Spillet hadde 14 epoker, som til sammen utgjorde 500 000 år! Du startet da mennesker knapt gikk, og så sprengte du dem i stykker i Nano-alderen mot slutten. De enorme forskjellene mellom teknologiene når man når en ny æra før vennene dine var ganske merkbare og førte til noen hysterisk morsomme kamper. Jeg vet egentlig ikke hva det var, men Empire Earth var rett og slett morsomt... Og hvis du forteller meg at du ikke får nerdefrysninger på slutten av introen når fortelleren sier de siste ordene «EMPIRE EARTH!», så er du ikke en gamer :)