Til tross for en mer dueaktig Fed, sliter risikoaktiva med å finne oppfølging. Problemet er ikke lenger likviditet. AI-optimisme møtte nettopp virkeligheten. Høye verdsettelser blir stilt spørsmål ved, tidsfrister strekker seg, og kapitalen roterer i stedet for å vokse. Derfor ser vi teknologien henge etter, mens verdi, industri og forsvar stille og rolig overgår dem. Obligasjonsmarkedet sender det sterkeste signalet. Langsiktige renter stiger selv om politikken lettes, et tegn på at markedene er skeptiske til hvor langt kuttene kan gå og urolige for inflasjon og finanspolitisk usikkerhet. Enklere politikk uten avkastningsreduksjon er ikke drivstoffrisikoen, aktiva ønsker. En mykere dollar reflekterer snevre rentedifferanser og økende politisk risiko, mens andre sentralbanker holder fast fotfeste. Dette handler mindre om kollaps, mer om relativ posisjonering. Dollarsvakhet og usikkerhet i politikken er nok. Kjøpere fortsetter å gå inn på nedturer, noe som bekrefter den langsiktige trenden selv om volatiliteten øker. Dette er markedet som kalibrerer seg på nytt og blir langt mer følsomt for overraskelser.