1/ Hvordan amerikanske skatteendringer kan omforme krypto Trump-administrasjonen forbereder en omfattende overhaling av kryptobeskatning. Finansdepartementet og en arbeidsgruppe fra Det hvite hus har faste regler som vil berøre nesten alle hjørner av kryptoøkosystemet, fra staking og cross-chain «wrapping» til lettelse for selskapers minimumsbeskatning, kvalifikasjons- og 401(k)-berettigelse, definisjoner av aktivaklasser og til og med om stablecoins bør behandles som gjeld. Den samlede effekten kan bli omfattende: bredere tilgang for investorer, tyngre rapporteringsbyrder for plattformer, og det første sammenhengende skatterammeverket for bransjen.

2/ Fremvoksende kryptoskattelandskap I juli lanserte Digital Assets Working Group en bred politisk plan for krypto, etterfulgt i september av Treasury's Priority Guidance Plan, som signaliserte kommende regler for en rekke ulike områder. Inntil nå har de offisielle retningslinjene vært tynne: et IRS-varsel fra 2014 som behandler virtuell valuta som eiendom, en avgjørelse fra 2019 om hard forks og airdrops, og infrastrukturlovens regler for meglerrapportering fra 2021. Men nesten alt som nå definerer kryptomarkedet – DeFi-avkastninger, wrapped tokens, cross-chain bridges, stablecoins, tokeniserte fond, L2-aktiva, likviditetspooler og institusjonell oppbevaring – ligger fortsatt helt utenfor amerikansk skattelovgivning.

3/ Åpning av aksjefond til krypto IRS and Treasury's Guidance Plan foreslår å behandle digitale eiendeler som «kvalifisert inntekt» for aksjefond, et viktig steg mot å åpne pensjonsplaner for krypto. For å beholde status som regulert investeringsselskap må minst 90 % av inntektene til et aksjefond komme fra kvalifiserte kilder, og krypto er ennå ikke en av dem. Mer enn 60 % av 401(k)-eiendelene ligger i aksjefond, så denne endringen kan bringe digitale eiendeler inn i amerikaneres pensjonsporteføljer. Å anerkjenne krypto som kvalifiserende inntekt vil gi kapitalforvaltere mulighet til å inkludere beskjeden eksponering i diversifiserte fond, noe som utvider tilgangen uten å sette fondets skattestatus i fare.

4/ IRS Staking-regler Plattformer som tilbyr kryptostaking kan møte kortsiktig press dersom IRS klargjør hvordan belønninger beskattes, selv om klarere regler kan øke deltakelsen. Gjeldende veiledning er begrenset: IRS' FAQ for virtuelle valutatransaksjoner for 2023 sier at staking-belønninger er ordinær inntekt når de mottas. Viktige spørsmål gjenstår om tidspunktet for inntektsinnføring, karakteren til inntekten, kilderegler og hvordan unntatte investorer behandles.

5/ Fritak fra Corporate Alternative Minimum Tax (CAMT) Administrasjonens rapport fra juli om digital finans ber om å frita krypto fra CAMT, og hevder at skattens bokførte inntektsbase kan fange opp urealiserte gevinster i svært volatile digitale eiendeler. Rapporten anbefaler å tilpasse CAMT til inntektsskatteprinsippene slik at selskaper kun blir beskattet når krypto selges eller byttes. Vurder strategi: I første kvartal til 25. kvartal var BTCs kostpris omtrent 35,6 milliarder dollar mot markedsverdien på 43,5 milliarder dollar, en implisitt gevinst på 8 milliarder dollar som kan øke CAMT-forpliktelsen. I september sa finansdepartementets midlertidige veiledning at urealiserte kryptogevinster ikke vil telle med i skatten. Men dette er en midlertidig policy, ikke lovpålagt. Uten lovgivning kan veiledning endre seg og etterlate selskaper sårbare.

6/ Wrapped Tokens Skattemessige konsekvenser for interoperabilitet Forvaltere sammen med validatorer "pakker" eiendeler slik at de kan bevege seg på tvers av blokkjedene. Markedspraksis behandler vanligvis wraps som oppretter en ny token som skattepliktige og rene representasjoner som ikke-skattepliktige (samme eiendel, ny kjede). Men det finnes ikke noe klart juridisk grunnlag for denne splittelsen. Legg merke til at 2014-21 bredt behandler enhver token som kan brukes på tvers av flere blokkjeder som skattepliktig eiendom. Hvis all wrapping var skattepliktig, kunne krysskjede-aktiviteten stupe, og amerikanske brukere kunne migrere til single-chain- eller depotoppsett for å unngå konstante realiseringer. Dette kan føre til resentralisering og undergrave multikjedearkitekturen som støtter store deler av dagens kryptomarked.

7/ Verdipapirer, råvarer eller noe annet Krypto behandles som eiendom for skatteformål, men det er uklart om digitale eiendeler også kvalifiserer som verdipapirer, råvarer eller noe helt annet. Denne klassifiseringen er viktig for skattebestemmelser:-to-market-valg gjelder kun for verdipapirhandlere og -handlere, Section 864(b) offshore trading safe harbor dekker kun verdipapirer og råvarer, partnerskapsregler behandler noe råvareinntekt som «god» men begrenser verdipapirinntekt og utlån av verdipapirer, og wash-sale-reglene gjelder kun for verdipapirer. Det er uklart hvordan digitale eiendeler behandles under noen av disse reglene, eller om de i det hele tatt gjelder. Administrasjonens rapport foreslår å definere krypto som sin egen aktivaklasse, og anvender disse bestemmelsene tydelig. Mangelen på klarhet gjør digitale eiendeler mindre fungible og øker usikkerheten i skattebehandlingen.

8/ Er Stablecoins gjeld? Administrasjonens rapport foreslår å klassifisere stablecoins som gjeld, eller som instrumenter tilsvarende pengemarkedsfond. Betalinger, swaps og innløsninger ville være ikke-anerkjennelseshendelser, og brukerne ville ikke trenge å spore basis bortsett fra når en mynt handles med rabatt eller premie. Utstedere vil møte tyngre byrder – renteregnskap, forskuddshold og skjema 1099-INT-rapportering – noe som vil flytte etterlevelse fra brukere til utstedere. I dag behandles stablecoins som eiendom, det vil si minimale utstederskatteplikter, men høy brukerfriksjon: hver utgift, bytte eller innløsning er en skattepliktig disposisjon, og selv små prisbevegelser utløser skatt og rapportering. Å behandle dem som gjeld ville i praksis få dem til å fungere mer som kommersielle papirer eller kontanter. H/t @Argentuomo for BI-rapporten om dette