[Kinas gjeldsboble nærmer seg sin grense] Kinas totale gjeld i forhold til BNP nådde 336 %, et rekordhøyt nivå. Den har steget med +78 poeng de siste 10 årene, og den er enda mer alvorlig når man ser på strukturen. 👇
The Kobeissi Letter
The Kobeissi Letter22. okt., 04:53
Kinas gjeldsboble utvides: Kinas totale gjeld i forhold til BNP nådde rekordhøye 336 % i Q2 2025. Dette tallet har steget +78 prosentpoeng de siste 10 årene. Ikke-finansielle selskaper har den høyeste gjelden i forhold til BNP på 142 %, etterfulgt av staten på 93 %. Regjeringens prosentandel har mer enn doblet seg siden 2015. Samtidig har husholdninger og finansielle foretak en gjeld i forhold til BNP på henholdsvis 60 % og 41 %. Verdens nest største økonomi har aldri vært så forgjeldet.
[Kjerneproblemet er gjelden til selskaper og lokale myndigheter] Gjelden til ikke-finansielle foretak når 142 % av BNP, hvorav mange er statseide foretak (SOE) og lokale utlånsplattformer (LGFV). Den har lånt penger på infrastrukturinvesteringer for å opprettholde veksten, men lønnsomheten er ekstremt lav. ➡️ Hele økonomien har blitt en «innflytelsesavhengig konstitusjon».
[Statsgjelden doblet seg fra 2015] For tiden er 93 % av BNP hovedsakelig forårsaket av lokale myndigheter som lider av en nedgang i landinntekter. Den fortsetter å utstede lokale obligasjoner utenfor balanse, og en stille finanskrise er på gang. ➡️ Sentralregjeringen kan ikke spare for alltid, og det kan forverres raskt i fremtiden.
[ Kinas husholdningsøkonomi kollapser stille ] Husholdningenes gjeld er 60 % av BNP, hvorav det meste er boliglån. Nedgangen i boligprisene og stagnerende inntekt overlappet hverandre, noe som førte til en balanseresesjon (samme sammensetning som på Japans 90-tall). ➡️ Selv om eiendelene synker, forblir gjelden – forbruket avkjøles.
[Finanssektoren er stabil ved første øyekast, men virkeligheten er en annen] På overflaten ser det så lavt ut som 41 % av BNP, Faktisk er det mange investeringsprodukter knyttet til skyggebank, off-book-lån og LGFV. ➡️ Risikoen er bare "usynlig" og kan bli eksponert på en gang hvis likviditeten stopper.
Man kan si at Kinas vekstmodell (gjeldsdrevne investeringer) har nådd sin grense. Gjeldsveksten var større enn BNP-veksten, og kapitaleffektiviteten stupte. Risikoen for deflasjon øker. ➡️ Verdens nest største økonomi har gått inn i en «belånt stagnasjon».
Hva er 👇 den fremtidige utviklingen?  ○ Nedgang i nominell vekstrate (2-3 % område)  ○ Økning i mislighold av lokal gjeld  ○ Trykk nedover på yuanen  ○ Nedadgående press på råvarepriser (jernmalm, kobber, etc.). Globale markeder kan undervurdere Kinas strukturelle nedbelåning. Kina beveger seg fra et «lån og voks»-stadium til et «vokse og betal ned gjeld»-stadium. Prosessen vil være lang, smertefull og vil sannsynligvis gå over til deflasjon. Dette er ikke en historie om 2025 – det er et tema som vil dominere det neste tiåret.
19,02K