1/5 Jeg er enig med Setser. Det noen ser på som «eksportstyrke» er egentlig, i dette tilfellet, etterspørselssvakhet. Normalt hvis et lands produksjonsproduksjon øker på grunn av økt effektivitet, bør "belønningen" for den økende effektiviteten antagelig komme...

2/5 i form av en tilsvarende økning i lønn og forbruk. Hele poenget med økende produktivitet er tross alt en tilsvarende lønnsøkning. Av samme grunn bør den tilhørende økningen i eksporten belønnes med en tilsvarende økning i importen, med belønningen i form av bedre bytteforhold.

3/5 Det er fordi fordelene med handel for en økonomi ikke kommer fra økende overskudd, men snarere fra økende lønninger og velferd. Men når økninger i industriproduksjon og eksport møtes av etterslepende, og til og med fallende, lønninger, forbruk og import, skjer det noe annet.

4/5 For eksempel kan det reflektere en svak valuta, som i praksis er en overføring av inntekter fra nettoimportører (husholdningssektoren) til nettoeksportører (produksjonssektoren). I så fall er det ikke økende effektivitet som driver eksportveksten, men snarere svak innenlandsk etterspørsel.

5/5 Men det er selvfølgelig også grunnen til at valutaen må forbli svak. Hvis økende produksjon ikke understøttes av økende effektivitet, men snarere av implisitte overføringer, undergraver enhver reversering av disse overføringene (dvs. en revaluering av valutaen) produksjonen.