Startups mislykkes ikke fordi de ikke kunne tiltrekke seg smarte mennesker. De mislykkes fordi de smarte menneskene ikke kunne få arbeidet sitt til å klikke sammen. Myten sier at det å ansette talenter løser utførelsen. I virkeligheten er talent uten miljø en belastning. Jo bedre folk er, jo raskere blir de frustrerte når bakken fortsetter å forskyve seg, når beslutninger er flaskehalser, når klarhet mangler. Den frustrasjonen forblir ikke stille. Det sprer seg. Jeg har sett gründere ansette ingeniører i verdensklasse og se dem stoppe opp fordi prioriteringene endret seg hver uke. Jeg har sett markedsførere med merittlister bli redusert til å lage kortstokker ingen leser fordi tilbakemeldingssløyfer ikke eksisterte. Dette var ikke middelmådige mennesker. De var noen av de beste på sine felt. Og likevel gikk de tilbake til gjennomsnittlig produksjon fordi miljøet straffet deres evne til å bidra. Den virkelige jobben til en grunnlegger innebærer ikke å samle strålende CV-er. Jobben er å bygge et system der briljante mennesker kan jobbe uten friksjon. Det betyr klarhet i stedet for kaos. Rask tilbakemelding i stedet for stillhet. En måte å jobbe på som forener innsatsen i stedet for å spre den. Talent er potensiell energi. Det som gjør det kinetisk er miljøet.